Aage Torbjørn Olsen vil snakke med deg på Skype

Har du Skype?

Fortell en venn Last ned siste versjon Hei Aage Torbjørn Olsen (Skype-navn: aage.torbjorn.olsen) vil gjerne snakke gratis med deg ved hjelp av Skype. Ring meg! Hei! Ville bare kvikkt informere deg om at jeg er på Skype. Hvis du også laster det ned, kan vi ringe, ha videosamtaler og sende lynmeldinger til hverandre helt gratis – selv om du skulle befinne deg på den andre siden av kloden. Pluss, det er gratis å laste ned. Skaff det nå og legg meg til som en kontakt. Mitt skype-navn er aage.torbjorn.olsen. Last ned Skype gratis Hvorfor skaffe seg Skype? Hva trenger jeg? Gratis samtaler. Ring gratis Skype-til-Skype via Internett til alle andre som bruker Skype. Datamaskin eller mobilenhet. Skype virker på nesten alle datamaskiner og på mange mobile mobile enheter også. Gratis videosamtaler. Med webkamera kan du ha gratis videosamtaler med andre på Skype. Internett/WiFi-forbindelse. Vi anbefaler bredbåndsforbindelse til datamaskiner. WiFi er påkrevd for mobiler. Ring til telefoner. Ring fasttelefoner og mobiler over hele verden til svært lave takster. Høyttalere og mikrofon. Noen datamaskiner har dette innebygget, men du får mye bedre samtalekvalitet med hodetelefoner. Du er bare ett skritt unna å kunne ringe gratis til andre brukere på Skype. Last ned Skype Hvis du har problemer med å laste ned Skype, kan du gå til hjelpedelen vår Snakkes snart, oss på Skype Personvern © 2003-2011 Skype Limited. Skype Communications S.a.r.l., 23-29 Rives de Clausen, 2165 Luxembourg . Skype, tilknyttede varemerker og logoer samt S-symbolet er varemerker for Skype Limited.

vikingtid

Kulturminner i Danmark

En dag på hammerhus

 

Ja slik tror man fesningen så ut .

Hammershus  guide

Manteltårnet.

Blommetårnet—————– Bra utsikt

Her er vår guide som forteller historien om St. Laurentius rist. Risten ble hugget inn i steinen på 1200 tallet til minne om St.Laurentius som ble grillet.    Jo, vollgraver hørte til. Nederst på stranden sto hovedgalgen, og den tok 9 i slengen

Ja slik så vi vel ut på den tiden

 

Ett besøk på Bornholms museum

Metallsøking til hobby og nytteHer kommer bilder fra Thy Rally 2007. Dette er noe som foregår i Danmark 1 gang i året. Noe vi ser frem til. Jeg var også der i 2006. Men da var det bare 3 norske. Denne gangen var vi 9 norske og 4 svenske. Til sammen var vi  i alt mellom 50-60. Så til neste år tror jeg det blir enda flere. I år igjen var det Thy-Mors Detektorforening og NDF- Nordisk Detektor Forum som stod for arrangementet i samarbeid med Thisted Museum. Deltakerne fikk også besøk av museumsinspektør Peter Vang Petersen fra National Museet i København,som hadde kommet ens ærend for å ha et foredrag om dansk arkeologi og hvilken viktig betydning metallsøkingen vår har for arkeologien og museene. Den innsikten de danske metallsøkerentusiaster har til detektorfunn er beundringsverdig.  Men det kommer vel av at i Danmark blir man oversvømt av funn på grunn av det nære samarbeidet med detektorfolket. Jeg vet at det er noen som argumenterer på at det som ligger i pløyelaget på på jordene, bør helst ligge i ro slik at de neste generasjoner kan ta vare på dem. Det kan jeg ikke være enig i. Alt av metall som ligger i jorden på jorder, forsvinner ganske fort i disse moderne tider. Er det ikke da bedre at frivillige organisasjoner/metallsøkere tar vare på og markerer funn og steder. Om noen år så er det ikke noe på jordene som kan fortelle om det som ligger under, selv om ikke det forsvinner.SITAT: Det er ikke penger og verdier som gjør til at vi metallsøker, det er den genuine interessen vi har for historie og det å bevare de enkeltfunn som ligger i pløyelaget for fremtiden før alt blir knust av steinplukker og plogskjær. Det de aller fleste metallsøkere vil ha dog er respekt, honnør og anerkjennelse for det man holder på med og de funn man leverer inn. Leveres det inn et funn til et museum eller en fylkesarkeolog er det ingen anerkjennelse å spore hvis funnbeviset kommer 2 år etterpå. Og da med en forbeholden takk for innlevert funn med henvisning til kulturminneloven og et forbud mot å søke på den samme marka man fant enkeltobjektetoslikt forekommer. Ja dere tror det kanskje ikke men faktisk så skjer det den dag i dag, 20 år etter man tegnet fanden på veggen. Vi erfarer forskjellig praktisering av selve kulturminneloven rundt omkring i det ganske land, alt ettersom hvilken forhåndsoppfatning om metallsøking fagpersonen vi treffer har. Dette er meget beklagelig og ikke heldig mener vi. Kilde :http://www.rygenedetektorklubb.com/html/detektor_merker.htm Der har jeg gjort bitre erfaringer. Jeg har påvist 3 større boplasser, og en sikker handelsplass. Jeg merket alle funnene GPS , og satte dem på kartet. Alt vel jeg fikk meget ros for jobben. Men så kom funnene fra neste boplass, og neste saksbehandler som så saken på en helt annen måte.  Det er stort sett den som behandler sakene som er avgjørende for hvilken mottakelse jeg får når jeg innleverer funnene mine. Jeg har til å med blitt truet med anmeldelse for å levere inn alle oldsakene som jeg etter hvert har funnet. Jeg må si at det har  rett etter slike episoder streifet meg å ikke ta opp en oldsak når jeg ser den for jeg ønsker jo ikke vanskeligheter. Det er jo ikke for egen vinning jeg gjør det. Jeg har jo  ingen glede av å oppbevare slikt hjemme. Men jeg kan ikke la være å tenke på at jeg er med på å bevare tingen som ligger der for en lang tid fremover og at jeg på min underlige måte som frelst metallsøker vet at ved å gjøre slikt så føler jeg at jeg også er en bidragsyter for å redde noen få fragmenter av historie som kanskje ellers ville gått tapt. SITAT: Hva kan konsekvensen være med at man har enkelte enkeltindivider i fornminnevernet i Norge som kommer med restriksjoner og hentydninger til strafferamme ift. kulturminneloven for enkeltfunn som metallsøkere helt lovlig finner på ufredet pløyeland?Jo det er ikke med på å gi honnør og anerkjennelse for funnet man har gjort. Neste gang er det ikke sikkert metallsøkeren tør levere inn oldsaksfunn og graver det heller ned igjen. Hvem vinner på slikt? Ingen. Eller i verste fall unnlater å rapportere det. Skrekk og gru- ingen ønsker jo en slik situasjon. KILDE: http://www.rygenedetektorklubb.com/html/detektor_merker.htm  Film fra Thy rally 2006 og 2007 Med tillatelse NDF kan jeg bruke bildene fra Thy Rlly

Dyrlegen Tommy undersøker om det fortsatt er liv i dyret Skåll von Sneider.   Margrethe Pennerup skulle lige prøve en detektor på Thy Rally 2007 ved Vestervig. Jeg nåede ikke engang at sige «du skal holde søgehovedet helt nede ved jorden» inden hun slog denne sølv 2 krone fra 1876.Af samme grund undlod jeg at komme med gode råd.   Premie til den som fant flest skillinger thyrally 2007 fundet af Åge klædeplombe    Bondestamp funnet av Trygve   sådan ser man ud når man finder sin første fibel tillykke hugo thyrally 2007 fundet af Søren en borger en ring og et spænde   thyrally 2007 fundet af Peter jensen bøjlefibel     Her ligger alle funnene på bordet, klare til å undersøkes av folk fra museet. Her lå det mye historie.

Som på fisketur. eller jakt. Mange gode historier over en kopp kaffe. Flemming: ja hun er dejlig din frue,men hvorfor har du så hugget hovedet af hende  1 Skilling 1782, knivdel med «IHS» initialer og et blylod med gennemgående jernrest i midten Der er 3 vikingetids mønter,yderst til venstre + den sammenrullede jeg tror de alle er Tyske, den sammenrullede er svær at identifisere, så er der et stykke af en dirhem øverst til højre, resten er brudsølv eller betalingssølv. Det er fundet på en plads hvor jeg i 1999 fandt en skat som nu er oppe på godt 300 mønter artig å få se fibel i jern! gratulerer med funnet Her en litt utradisjonell graveredskap Denarer Fundet ved Nors, søndag ved Thy Rally Måske en bryst-fibula     Fundet ved Nors, søndag ved Thy Rally Måske en bryst-fibula     Over Dette er et kopi i bly. Funnet av John Kvanli. Ikke utenkelig at vikingene har vært på besøk i Egypt ? Nei denne er nok av nyere dato.

Vi koser oss her i Danmark.   Den er aldrig smukkere end i Thy.Forøvrigt siger et par nordmænd,at solen aldrig går ned i Thy   Fundet ved Vestervig under Thy Rally 2007 stamp Thyrally 2007 fundet af Jørn Delevran rostokmønt uden årstal Thyrally 2007 fundet af Jørn Delevran næbibel   thyrally 2007 fundet af Oluf skotsk mønt 1248 Fibel Øster Vandet Thy rally 2007 Fibula ca. 4,5 x 1,5 guld belagt lang kant på den firkantet del og midt på skiven. Hvid I synes at Kaas ser glad ud på billedet, hvor han lige har fået overrakt Peders fine præmie for flest skillingsfund (pålydende), så skulle I ha set smilet, da han kom spurtende op over marken med sit superfund af en ½ krone Chr. IV 1624. Jeg ved ikke hvad det hedder, men jeg vil kalde det for et 180 graders smil Dette sølvsmykke var en de få tingene jeg fant på Thy Rally. Men siden det var moderne så fikk jeg beholde det.

Gammel og ung med samme spænde/stamp  Sølv 2 krone 1876 fundet af Margrethe -10 øre 1874 fundet af Benny og en 1 skilling 1802John!et bogspænde fra Middelalder ? 1skilling sølv 1719, 1 skilling kobber 1812, samt 8 knapper, en i sølv med akantus udsmykning Det kan også være et perlekædeophæng fra vikingetid , baltisk eller russisk rostokmønt uden årstal   Skivefbel Selv om den for udeforstående ligner noget katten har slæbt ind, ved vi indeforstående godt, at det er et superfund, som mange aldrig når. STORT til lykke med din romerske denar Dette er et kjolelodd. På de lange kjolene damene brukte rundt år 1900, var de festet i fallen nederst på kjolen slik at kjolen holdt fasongen   Fredrik Størmer gjorde 2 meget gode funn. Her er et kors od en del av en urnespenne støpt i bronse

Skåll von Sneider.

Flemming: ja hun er dejlig din frue,men hvorfor har du så hugget hovedet af hende

Den er aldrig smukkere end i Thy.Forøvrigt siger et par nordmænd,at solen aldrig går ned i Thy

spænde/stamp

Kulturminner

 

Medlemsblad for Moss Ættehistorielag

Ansvarlig for denne siden er Aage T Olsen. E Post. aage.ol@gmail.com——  Kulturminner i Østfold—— Kulturminner i hele landet

Rigg deg til med GPS og ta turen til kulturminnene. Stier finnes på kryss og tvers.   

De bodde i Moss.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

På Ramberg Jeløy finnes det mange kulturminner. Nede på nebba finnes de 2 groper. mange har gjennom tidene undret seg over hva di har vært brukt til. Arkeologene har sett på disse store gropene som ligger i enden på hulveier som går rett sydover mot den øvre gården. Gropene ligger 13m o.h. Man trodde de kunne være nausttufter fra vikingtiden. Men senere tror man at det er utgravinger i hulveiene. Jeg prøvde selv å finne ut av det, med å grave opp noe som jeg fikk signaler på med min metallsøker, som viste seg å være båtsøm fra kledningen fra vikingskip. Så da må det i allefall ha vært båter oppe i gropene. Den er foreløpig ikke registrert i Askeladden

Aage Olsen

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Det går en skogsvei langsmed berget. Lokaliteten ligger på Ramberg nordre på vestsiden av Jeløy om lag 3,4 km nordvest for Moss sentrum. Det er 7 år siden jeg tok bildene. På den tiden er rissingene blitt nesten usynlige. Den første arkeologen som var på stedet var Erling Johansen. Dette er et fredet kulturminne: Aage Olsen

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Her ligger noen tufter som vi i dag ikke vet opprinnelsen til. Går man vestover, fra øvre Ramberg. Følg pilen 50m rett nord. Der ligger kulturminnet. Det kan jo tenkes at det har vært en smie. Det var vanelig å legge dem et stykke fra andre hus på grunn av brannfaren :  Aage Olsen

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Her ligger et gravminne. Bildet helt til høyre viser en del av fotringen som markerer graven. Øvre del av hulveien passerer 10m lengre vest. Denne graven er heller ikke registrert i Askeladden enda:   Aage Olsen

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

1905

1905 vedtok stortinget på nytt lov om eget norsk konsulatvesen, men kong Oscar II nektet sanksjon. Den 7. juni fatter Stortinget vedtak om a oppløse unionen med Sverige. Det ble ut over sommeren og høsten en meget anspent situasjon med konfliktvilje på begge Sider. Norge mobiliserte og befestningene ble bemannet. Etter nervepirrende forhandlinger i Karlstad ble det den 23. September undertegnet en avtale som avverget krig: En 15 km bred nøytral sone ble etablert på begge sider av grensen De moderne grensefestnningene skulle ned­legges og til dels ødelegges. Fredriksten og Kongsvinger festninger ble bevart, men skytset måtte fjernes. Fort og skanser kom ikke i kamp, men de bidro til a vise forsvarsvilje og styrke — og dermed til a sikre Norges selvstendighet. Som kultur­minner må de tas vare på Orkerød skanse er en av de mange for­beredte artilleristillinger som nevnt ovenfor. Her er det to kanonstillinger. Ved hver av dem er det to dekningsgraver for mannskaper og to ammunisjonsnisjer i brystvernet. Til siden og litt bakenfor kanonstillingene står et siktebord i hugget granitt, hvorfra ildlendingen foregikk. I Mosseområdet var det i tillegg et batteri på Thorbjørnsrød skanse (Bjørnåsen batteri, skiltet), og det var forberedt ett pa Verksåsen. Etter innkvarteringsplanen var det en beman­ning på 3 offiserer, 3 underoffiserer og 58 menige. Det skulle være plass for 45 hester. Batteriets særlige oppgaver var å hindre fremrykning i Mosseavsnittet mellom Vansjø og fjorden, samt å bestryke Værlebukta og områdene sønnenfor. I årene 1903 til 1916 var det årlige utmarsjer og øvelser i til­knytning til skansen, og i 1905 var mannskapene mobilisert og stillingene bemannet. Skansen som er bygget i 1902, var Forsvarets eiendom til 1963 da området ble overtatt av Moss kommune. Skansen hadde forfalt etter ikke å ha vært i bruk siden 1. verdenskrig, men ble i 1978 satt i stand av Jeløy Rotary Klubb.

Moss Kommune Jeløy Rotary Klubb

Norge i bilder (luftfoto)

Dette er utdrag fra brev til meg i fra UKM: Vi er svært glade for at du har tatt vane på gjenstandene og informert oss om funnstedet. Dine opplysnin^ger og digital kartavmerking er veldig bra. Funn, som privatpersoner bringer inn, er ofte viktige bidra^g til museenes samlinger, og fører til ny kunnskap om forhistorien. Når slike funn kommer inn til kyndi^g forvaltning, bidrar det til nye forskningsresultater, og ikke minst til en større mulighet for oss til å formidle en bygds forhistorie til dem som bor der i dag. UKM vil sørge for at gjenstandene blir konservert og oppbevart på en slik måte at de kan bevares for ettertiden. Vi har nå sett på gjenstandene; det dreier seg om en sverdknapp fra vikingtid, 2 spinnehjul fra middelalder, skår av malmgryter fra middelalder, keramikk fra senmiddelalder/nyere tid, en mulig vektskål, blybarre og andre gjenstander i bly, bronsebeslag, støpt bronsering og flint. Sammenlagt kan det tyde på at området som du har lokalisert kan være et bosetnings- eller verkstedsomrade fra vikingtid og/eller middelalder. Metallsøking på området er nå forbudt.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Rambergkollen er en høyde på 121m.o.h. Denne toppen ligger syd for husene på Ramberg Søndre, og bærer preg av å huse restene av en bygdeborg. Kollen ligger fritt og fint med sti opp mot toppen i fra sør. Kollen er tett igjenvokst på toppen. Jeg gjorde tidlig på 1970-72 tallet undersøkelser på det særdeles så spennende stedet, dengang det forsatt gikk kuer rundt der på beite. Jeg fant ingen løse gjenstander der, men det ligger mengder med stein rundt på nord,vest og øst siden som er deler, eller hører til murverket til borgen. På den sørøstre siden er det en uthuling i fjellet som fungerer godt til vannansamling.Det har vært tatt ut store mengder med sand og grus fra nord,øst og vest siden på flatene under kollen.Disse massene har inneholdt mengder med oldsaker som er blitt revet bort og vekk for alltid. For her bodde de første mennskene fra steinalder av, på Jeløy, et navn som ble forvridd ut av noe, som igjen kommer av Elgjarlund, som igjen betyr Den hellige lund, en kultplass !Fra toppen ser mann godt nordover og vestover fjorden, og mot nord like til Holmenkollen.Hadde det vært hugget og ryddet så ville det vært god utsikt rundt hele.Men det er fint som det er,vi hugger ei ! Det skal etter sigende ha ligget et tjern nord,eller nordvest for kollen, men det er i tilfelle blitt utradert etter de store utakene av sand og grus på stedet.
Riktignok ligger det enda et tjern i skogen lenger vest for kollen. Nord og vestsiden er ganske bratte, mens øst og sydsiden er slakkere og kan ha hatt palisadeverk,da det ikke ligger så mye stein til murer der, hvis det ikke er bortkjørt og brukt til andre ting. Bygdeborgen er de senere år blitt undersøkt av diverse arkeologer og andre intresserte.Borgen skal etter sigende være beskrevet i en eller annen (difus)historie fra1800tallet ? I den beskrivelsen av stedet, sto det om et tjern som lå nord for Bygdeborgen. Og dette kan stemme godt med dette sted.Derimot Rambergåsen 140moh. som ikke har noe tjern nord for seg, men derimot i sør, hvor Rambergtjernet ligger. Noe som ikke rimer med denne beskrivelsen av borgen i det hele tatt.

Jeløy 090209. Trygve Måleng.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

På Store Kvernøy i Vansjø, kan du se restene etter ett dagbrudd som antagelig er en av de nedlagteFeltspatgruvene, som det ligger flere av i de vestre delene av innsjøen.Beliggende ca 50-100m. opp i skogen fra den søndre stranda.Åpent dagbrudd som følger en åre ca 20m lang, ca 2m bred og fra 0 til ca 2m dyp.Biter av feltspat og kvarts ligger rundt i bruddet.Flere andre gruver ligger både inne på land og ute på andre øyer.(eks.: Både inne på Aanerød iVåler, og ute på Feøya i Rygge, og sist men ikke minst også flere i Råde.)Feltspat er en gruppe mineraler som utgjør ca 60 % av alle bergarter på jordskorpen, og er viktig forindustrien i produksjon av bl.a. Porselen, glass, og keramikk.Feltspat går igjen i fargene fra hvit, grått, gult, rødt, brunt, svart og flere.Bergverksdriften på Kvernøya forgikk nok samtidig med de andre bruddstedene, fra rundt ca 1870-og 80 årene, og utover begynnelsen på 1900tallet.

Trygve Måleng

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

På en liten, lav NNØ-SSV-gående knaus i en lysning i skogen: Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein av varierende størrelse, mest større, en del heller inntil 0,8 x 0,6 x 0,12m, spredt i røysen. Urørt. Bevokst med lav, mose og litt gress. D 3-3,5m, h 0,3m. Påvist av H. C. Reiersen, Ekholt, 1500 Moss.V-brinken av N-S-gående svakt kupert topplatå – øyas høyeste del. Glissen furuskog, lav, mose og litt gress mellom senkningene. Berget i dagen flere steder. Vansjø skimtes mellom trærne i S-V.60m Ø-ØNØ for Ø-hjørnet av hytten Svalebø – ikke utskilt – 200m NV for spissen av øyas SØ-ligste odde. Beskrivelse fra Askeladden

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Reier Eika er den største jeg har sett, den skal være 2,2.Ø. Og med sine vomfulle 7m i omkrets, man blir full av beundring og respekt under dette treet, det kan jeg love deg …. den har nok stått der i over 1000 år eller så, den er bare helt enorm, og må være en av de største av sitt slag i hele landet. Jeg gikk rundt rota, og telte 12 skritt. Treet er hult, og blir populært kaldt for våpeneika på Reier, siden det ble skjult våpen i den under krigen, både av Reierbonden  dengang, og Milorg. Egil Reier forteller selv at han har vært inne i denne hule eika, han brukte stige for å komme opp i den og stige for å klatre ned i den. Treet står i skogkanten, ca 100m syd for tunet på gården.             Trygve Måleng.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Reierparken.
I den deilige Reierparken, der ligger det en haug som blir kalt Sneglen, og navnet fikk den fordi
den har form som ett sneglehus, ved at man lagde en sti som gikk rundt haugen 2 ganger, før man
kom opp på toppen av den. Haugen er halvt omgitt av en halvmåne dam, som gjør det hele enda
mer spennende.
Sneglen er ca 2m høy, og ca 16m Ø. Den ligger ca. 50m nord for den gedigne hovedbygningen.
Noen mener haugen er en grav fra vikingtiden.
Det var Chrystie familien som på 1800tallet begynte å utvikle parken.
Parken har mange store varmekjære trær, med de spesielt flotte tvilling og trilling Eikene som nok
er mye eldre en det parkanlegget er.
Trygve Måleng.

Graven sett fra veien.           Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Beskrivelse fra Askeladden: Nærmest oval haug. Klart markert. Enkelte små rullestein i dagen. Toppen avflatet, med fundameter» trolig etter lysthus. Haugen er bevokst med gress og tett løvkratt. L NØ-SV 18m, br 14m, h 1,6m. Rundt foten av haugen i en halvsirkel fra N, NØ til Ø ser det ut til å være tatt ut jordmasser. Dette kan muligens være gjort i forbindelse med anlegget av lysthuset. Ved kontrollen 27.08.1973 iakttok man at et dyr, antageligvis en grevling hadde gravd i N-siden av haugen. Den fremgravde massen inneholder en mengde trekull, og også ellers i haugen finnes kullbiter.»Meget slakt SV-hellende terreng, strandterrasse. Tett løvkratt. Husene på gården skimtes såvidt mellom trærne i SSV.50m Ø for nedkjørselen til gården, 150m NØ for NØ-hjørnet av våningshuset.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Veien til disse kulturminnene finner du på Kjellandsvik. Følg veien fra kattehuset, videre forbi jordene på høyre side da finnes en skogsvei på venstre, følg den og hold til høyre. Da ser man gropene på høyre side like ved stien:    Aage Olsen

(gas pocket   –   Gaseinschluss m)Hulrom som dannes ved utvikling av gass, vanligvis ved overgang fra flytende til fast form.Det står ikke mye om disse gasslommene på internett. Men disse er dannet den gangen Jeløy dukket opp fra havet. Som kjent er Jeløy av vulkansk opprinnelse. Disse gasslommene ble dannet da Jeløy  var en av de varmeste  steder på jorden og ble kjølt ned til levelige forhold til oss mennesker.  Jeg trodde først at det var forsøk på gruvedrift, men etter å ha sett nærmere på de hullene, forandret jeg meningen. Fjellet består av  Rombeporfyr  Fra Wikipedia:  Rombeporfyr er en porfyrisk bergart og finnes bare i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. I Oslofeltet er bergarten tydelig i Ekebergskrenten, det vil si i grunnfjellet sørover fra Valhallveien i og forbi Gjersjøen: Ekeberggangen, rombeporfyrgangen. Rombeporfyr ble funnet første gang på Tjuvholmen i 1806. I Oslofeltet forekommer rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold, Vestre Bærum ved Kolsåstoppen og antagelig Harestua. Krokskogen er det klassiske rombeporfyrområdet med beskrivelser av en betydelig serie lavastrømmer. Vestfold har det største arealet og den mest komplekse lagserien, med en tykkelse på mer enn 3500 m. Der fins også et stort antall typer av denne bergarten. I Piper-traktene, øst for Harestua på Hadeland, er det visstnok også påvist store forekomster av rombeporfyr.       Kilde: Wikipedia

Foto: Aage Olsen

Bildet: Moss Bymagasin: Håkon Hattevik                    Norge i bilder (luftfoto)

Beskrivelse fra Askeladden

Hulen har åpning mot SV. Foran åpningen er en avstats 5 x 2m, orientert NNØ-SSV, som består av jord. Denne faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulens bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hulen består av to rom, det ytre er  5 x 2m, orientert NØ-SV, h 2m. Det indre er betydelig smalere, 3 x 1,5m, h 1,5m. Fra dettes innerste del går en pipelignende åpning minst 4-5m rett opp. Denne smalner sterkt av, og den siste synlige del er ca 6 x 6cm. Hulens bunn og vegger, særlig i den indre delen er fuktige, den ytre delen som nå delvis er fylt av en del kvist og gress, er tørrere. Mål i huleåpningen: Br 2m, h 1m.  Påvist av Edmund Ree, Bassengv 18 a, 1550 Mosss.  I foten av hellingen 50m SØ for hulen er en ile, hvor det er rikelig med vann. Kalles RefnesilaHulens mytikk (Moss Magasinet 1993)

Refsneshula er ett begrep på Jeløya, da den er stedets arne.
Her begynte det.
Stedet er fylt med historie og sagn.
Lokalhistorikeren Edmund Ree så en steinøks ble plukket opp i huleåpningen.
Her skal Olav Den Hellige Haraldson holdt skjul under kampene i Viken.
Han har drukket av Refsnesila som ligger rett under, derav navnet Olavskilden.
På 1700 tallet ble det laget falske penger i hula.
Under den annen verdenskrig ble stedet brukt som tilfluktsrom av de lokale.
Ett yndig sted som er populært i nærmiljøet.
Trygve Måleng.

En hyllest til Oslofjordens perle av  Edmund  Schilevold

Refsneshula truet av utbygging Moss

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Beskrivelse fra Askeladden Helleren som har åpning mot S, ligger ganske lunt til, mot Ø skjermer en ås og i S en mindre høyde. Gulvet er oppfylt av store blokker og mindre stein som er falt ned fra taket. Jordsmonnet er svart, fet kulturjord som ved prøvestikk er konstatert å være minst 0,8-1,2m tykt. Hellerens l NØ-SV 25m, st dybde 7m. H i bunnen 2-2,5m, i åpningen – dråpefallet – over 10m.  Inntil NØ- og SV-enden av helleren ligger mengder av nedramlet stein. Berget henger særlig sterkt utover i SV. Her kan det tenkes at det har vært nok en heller hvis bunn nå er helt dekket av stein.  Mellom helleren og et SØ-forliggende jorde renner en bekk. Jordet heller slakt SV-over mot en mindre bukt av Vansjø.  I SV-enden av helleren jernbolt. Eiendomsdele.S-foten av N-S-gående åsrygg som faller stupbratt av mot S-SØ. Frodig, høystammet løvskog med temmelig sparsom bunnvegetasjon. Blokkrik mark. Vansjø skimtes i S.30m NØ for villaen i Gjerrebogen 21, 130m VNV for NV-hjørnet av den S-ligste boligblokken i Slalombakken.Tradisjon: På 1900-tallet levde en kvinne ved navn Gunhild i egnen. Hun begikk en illgjerning, og da hun skulle pågripes, flyktet hun. Lensmannsfolkene forfulgte henne bortover ryggen av åsen, og da hun forsto at hun ikke kunne unnslippe, sprang hun utfor stupet og slo seg ihjel mot blokken ved åsens S-fot. Etter denne tid har et fryktelig skrik vært å høre fra tid til annen – Gunhildskriket kallet. Flere, bl.a. Margareth Brynildsen, Gjerrebogen 21, har hørt det en sen kveld. Området var tidligere svært ensomt og glissgrendt. Mer bebyggelse er nå kommet til, og det er lenge siden noen hørte skriket.

Hulen virker som den er tørr inne. Med 5 meter rett inn så dreier den tl vensre, med en mindre hule. Jeg tok ikke sjansen på å krabbe i gjennom den for å se hvor jeg ente.Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Søndag 20vende september tok jeg turen til «våpenhulen » Det var mange som var med på turen, men for meg var det første gang. Det var en fin tur med ganske lett fremkommelighet. Det tok vel 40 min. å komme dit etter en rolig gange. Med raskere bevegelse kan ture gjøres på under en halv time.

Tekst Knut Lindman  Foto. Aage Olsen

Våpen, ammunisjon og sprengstoff samt øvrig materiell som utover vinteren 1945 ble sluppet ned i avsnitt 112 ble etter hvert fordelt på ulike områder og grupper. Da det lenge var uklart hvordan det tyske sammenbruddet ville arte seg, og usikkert om Jeløygruppens aksjons¬område ville bli på ”Øya” eller fastlandet, bestemte avsnittet at gruppens våpen og utstyr skulle lagres sammen med Mossegruppens på fastlandssiden.

Straks over nyttår fikk vi ordre om å organisere transport og lagring av tre tonn materiell som foreløpig skulle være Mosseområdets andel.
Etter en grundig rekognosering ble en fjellkløft i nærheten av Gashus i Mosseskogen valgt som lagringsplass. Hula var blitt godt tildekket, og utstyret omhyggelig emballert i papirsekker etter å ha blitt kontrollert, talt opp og notert. Kopier ble festet til hver enkelt pakke med angivelse av innholdet. Lageret ble så kledd med tjærepapp for beskyttelse mot fuktighet, og endelig dekket med mose, løv og kvister.

I dag er plassen rundt våpenhula forlengst ryddet og satt i stand. En minne-plakett med følgende innskrift er skrudd fast i fjellet:

I 1998 overtok Moss Forsvarsforening ansvaret for dette arrangementet, og fra høsten 2007 er det Moss og Rygge Forsvarsforening som viderefører arrangementene og minnemarkeringene ved våpenhula i Svartåsen i Mossemarka.

MOSS OG RYGGE FORSVARSFORENING

Muligens en sekundær grav      Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Beskrivelse fa Askeladden: Feltet består av 1 langrøys og 3 rundrøyser. De tre N-ligste, alle runde, ligger oppå Ø-brinken av bergryggen, den S-ligste, langrøysen, lenger nede og nærmere vannkanten. Samtlige røyser er klart markerte, bygget av mellomstor – stor bruddstein og enkelte rundkamp. Av de tre øverste er den Ø-ligste og den V-ligste på det nærmeste urørte, dog er det et par små, grunne groper i den Ø-ligste og en del av steinene i den V-ligste har rast ut og ligger inntil Ø-foten av knausen, hvor røysen finnes. Den midtre røysen her, feltets største og mest ruvende, har et par kratere i midten, men disse går neppe til bunns. Noe av S-siden er fjernet. Langrøysen, som er orientert N-S, har 2-3 grunne groper i midten og noe av S-siden er fjernet. Røysene er en del lavgrodde og omkranset av furutrær. Mål: Langrøysen: 12,5 x 6,5 x 0,75-1m. Den største rundrøysen: D 11m, h 1,3-2m. De øvrige rundrøyser: D 7m, h 0,5-1m.

S-SSV-gående bergrygg. Glissen furuskog, i bunnsjiktet mose, lyng. Utsikt mot Ø over Smauget og Vålerlandet.

Feltets S-hjørne: 35m V for bredden av Vansjø, 360m NNØ for munningen av grøft på Hattevik, ca 1km SSV for hovedbygningene på eiendommen.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Beskrivelse fra Askeladden. Virker intakt. Ligger i liten kløft. Noe sammenrast i midten, men for det meste uskadd. Noe overgrunn av lyng og mose, men lett synlig nær toppen av åsen. Kantheller. Ca 0,9 m høy. Ca 2 x 3 m. kan muligens være del av gravfelt med røyser som ligger ca 20 m SV.

Ligger i liten, lav kløft på toppen av N-S gående åsrygg, nær S ende av ryggen. Ca 40-50 m o.h. Tildels tett skog med gran, furu, lyng, mose med stedvis berg i dagen. Uten vegetasjon er det god utsikt alle veier.Ligger ca 100 m V for Osloveien.

• Les også:
• Omstridt hogst på Mosseskogen »
• Til krig for skogen »
• Avventer hogst i Mosseskogen »
• Trues av hogst i Mosseskogen »
• Snauhogst sjokkerer »

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Beskrivelse fra Askeladden. Delvis fjernet. Trolig bunnlaget av røys. Grop i midten, og kun en 3/4 steinring igjen.  Sannsynligvis del av gravfelt med røyser. D: ca 4 m, H: ca 0,4m. Det ligger flere steinpakninger / steinlegninger i området som kan være rester av flere røyser. Steiner kan muligens være brukt til bygging av gammel kongevei rett vest for gravrøysene.

Ligger nær toppen av N-S gående åsrygg, noen få m V for toppen, nær S ende av ryggen. Ca 40-50 m o.h. Tildels tett skog med gran, furu, lyng, mose med stedvis berg i dagen. Fra toppen av åsen er det uten vegetasjon god utsikt alle veier.

Ligger ca 100 m V for Osloveien.

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Er det plassen «Berg « som ligger her, skjult av skogen, eller kan det også være det gamle «Skogen indreveien på Jalund «- (eldre navn på Jeløy).Stedet har en grunnmur med kjeller som måler 6x4m, og den er halvmeteren høy. Man ser tydelig at plassen er vært ryddet. Den ligger tett under den høye Rambergåsen, og nok derav navnet Berg.Fra muren og 100m Vestover går en vei forbi i skogen, kan dette være den indre veien paa Jalund….Øst for muren er en lang rydningsrøys av grov stein kastet opp,og den ses ikke å ha vært murt eller stablet på noen måte. Røysa går fra fjellet i Sør-Øst og videre mot Nord-Vest. Røysa har en bredde på 2m og begynner inntil fjellet, og går videre 6m skrått nedover før den får en åpning på 2m, så fortsetter den 12m, til en ny åpning på 2m, og videre 7m til en haug.Rett nedenfor haugen, er en pen og tydelig ryddet haug som måler 6x7m.Den er over 1m høy og består av mye småstein og morene,med noen litt større steiner her og der.Tett ved siden av ligger en mindre haug på 2x5m.Fra denne haugen er det 55m mot Sør og bort til grunnmuren som først ble omtalt .Det er 40m herifra haugen og ut til veien i Vest, hvor det står ett lite pumpehus.

 Trygve Måleng

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

Her er det blitt fortalt at tyskerne gravde seg en maskingeværstilling under den andre verdenskrig. Hullet er en halvmeter dypt og kanten rundt er 2meter i omkrets. Kanten rundt består av oppkastet fra hullet med jord og stein. Stillingen ligger i skogkanten rett vest for husene på nedre Ramberg.  Aage Olsen

Foto: Aage Olsen/ Norge i bilder (luftfoto)

 Beskrivelse fra Askeladden Inngangspartiet ligger inn under et overheng i fjellet. Gruvens åpning er markert. Selve åpningen er 3,5m bred 3m høy og 3m dyp. Adkomsten til gruven er sperret ved at inngangen er murt igjen. Den gamle veien til gruven er ødelagt, muligens tildekket av en industrivei til Kambo-havn og industriområdet og en N-S orientertsteinfylling. S for gruveinngangen og langs fjell-foten til industritunnelen er det bygget opp en «pall» med bruddstein. Steinpallens ytterside er murt opp, (se skisse i Hurum arkiv). Murverket er laget av bruddstein med sement som bindemiddel. Steinpallen er 33m lang N-S, 3-6m bred og 1,5-2m høy.    Inngang til gruve beliggende ved foten av Ø-vendt bergstyrtning, som ligger på Ø-siden av Mølleåsens N-ende. Ø for styrtningen er det en smal NV-SØ orientert dalgang, som forbinder sletteområdet med jordveien til Kambo gård og Kambobukta.Ca 40m NV for nordre hus ved industriområdet ved Møllebakken

På motsatt side, der Nesveien gjør en sving og begynner på en liten bakke, er det ennå mulig å se spor av en gammel kjerrevei. Dette er restene av Skippingveien, gamleveien som førte ut til Skipping gård sørvest for Kjellandsvik. Skal en tro de gamle fortellingene, er ingen annen vei på Jeløya så hjemsøkt som denne.
Ett eksempel er steinen som ligger der gamleveien begynner, bare noen meter fra svingen, men skjult av krattet. Tilsynelatende er det ingenting spesielt med den. Ikke er den særlig stor, og ikke har den noen markert form. Den er som kampesteiner flest, taus, anonym og mosegrodd. Men dette er Blodsteinen, og før var dette navnet, kanskje helst sagt med lav og illevarslende stemme foran peisen i mørke høstkvelder, nok til å gi folk frysninger. Alle eldre i området ved Rosnes visste hvor Blodsteinen lå, og alle hadde de hørt de skrekkelige historiene, den ene verre enn den andre. Mer om disse i kapittelet om Skallerød.

 

 

Kilde: Schilvold, Edmund 2006, For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle, Moss. Historien om Blodsteinen På dette stedet i Mosseskogen ventet nordmennene på svenskene år. 1716. Her ble svenskene stoppet før de nådde Moss. På bilde 2 fra høyre ser man veien mot Kambo. Det var der de kom, og her ble de stoppet. Les detaljene. 

Dette tror vi er et gammelt forsvarsanlegg. Det har ligget beskyttet innen for det gamle jernbaneområdet, og derfor er i god stand. Dette bør utforskes av arkeologiske myndigheter, som så mange kulturminner i Mosseskogen. Hjelp oss å bevare Mosseskogen.

Dette er en ganske stor mile som det er lett å finne. Slik foregikk brenningen.

Kjellern: Ett hull i bakken som fremstår med sin rektangulære form med mål: ca 1,5x2m.Dybde er ca 50cm og har tidligere vært noe dypere, og hadde da rester av trevegger.Det har nok fylt seg litt igjen med tiden. Bakken er sandholdig,og det ligger noen få steiner rundt.Beliggende tydelig inne i skogbunnen.10m.øst for sti/vei-gamle Kongevei,som kommer opp i fra Granveien.Videre ligger kjelleren ca 20m nord for en stor kullmile, som man tydelig kan se restene av.Stedet er på folkemunne blitt kalt for Bustermyra , men på ett gammelt militærkart fra1776 laget av Jens Warendorff står det Hyttemyren. Som gjerne henspiller til denne hytta som en gang har stått her,og som sikkert var i bruk for arbeiderne og vaktmannskapet, som passet på den meget så omstendelige jobben det var og drive med milebrenning. Der var det mye å passe på. Så mangt kunne skje . Tenk om hele milen brant opp under den store prosessen! Det kunne skje om man passet på eller ei. Det kom også an på hvor gode forberedelser det hadde vært.Kjelleren har vært der for feks. å holde maten kjølig. Så den var en nødvendighet.Arbeidere skulle jo ha mat.Og hytta som stod over kan gjerne ha vært større en kjelleren.Hytta var gjerne bebodd med noen av de lokale bønder som hadde plikt, til og levere trekull til Moss Jernverk som lå, ikke langt unna, men rett ved siden av fossen, der hvor Moss Cellulosefabrikk holder til i dag.Stedsnavnet Verket har vi enda som ett minne i den gamle arbeiderbebyggelsen de rødmalte små trehus som ligger der borte ved fossen…der alt startet.. der vi lærte alt. En svunnen tid fra den gang flotte ovner og Kanoner av beste sort ble produsert her. Produksjonen av jernvarer sto på i fraårene 1704- til omlag 1870. Noe av Jernet i produksjonen på Verket, kom fra lokale gruver rett ved, og ikke langt i fra denne Kjelleren som vi sier i Moss. Så forbindelsene har vært nære og kjære.Ingen kjeller ingen kanoner !

Trygve Måleng.

Heller, kalt Granveihelleren.En heller er ett fjellparti som gjerne skrår litt utover som ett tak og gir litt ly for vær og vind.Hvor steinaldermenneskene brant sitt bål, hvor varmen og lyset fra bålet reflekterte i fjellveggen.Beliggende 15m. Nordøst for sti/vei gamle Kongevei,som kommer opp i fra Granveien.Helleren ligger Vestvendt og dunkelt til i skogen, og under berghammeren er det fint å rigge seg til med matpakka..Det er en stemningsfull plass,som sikkert var ett yndet sted for jeger og sankefolket i steinalderen.En stor stein står skrått mot fjellet innunder helleren, og den har fått navnet Kammerset..Innunder den kunne man nok krype, den som ville ha litt ekstra vern for natten.Fjellkula over helleren kan muligens være en bygdeborg med stein settinger. Men også den bør nok undersøkes nærmere.15m syd for helleren ses ett rektangelformet hull i bakken på ca 1,5x2m og ca50cmdyp som kalles Kjellærn. Den har ikke noe med helleren vår og gjøre, bare nevner den som ett av de nærmeste av flere registrerte kulturhistoriske punkter som ligger nære.

Trygve Måleng.

Hvorfor Står denne muren halvveis oppe på siden på fjellet. Over den gamle jernbanestraseen. Kan ikke skjønne annet en de må være et forsvarsverk mot de som kom inn fra sundet. Ikke er det bygd for jernbanen. Heller ikke for å skjerme dyr. Det at den er så godt bevart må bero på at den var beskyttet på grunn av jernbanen, og at den ligger litt avsides. Men man kan se den fra det gamle jernbanesporet. God Tur

Granitt-pegmatitter

Granitt-pegmatitter har stor økonomisk betydning for utvinning av feltspat, kvarts og glimmer. Dessuten er beryll og litiummineraler (lepidolitt, spodumen, petalitt, amblygonitt) viktige produkter i noen forekomster. Som biprodukt får man enkelte steder en rekke sjeldne mineraler som allanitt, euxenitt, samarskitt, gadolinitt, fergusonitt, columbitt, monazitt, xenotim, thoritt, yttrotitanitt og uraninitt. Flere smykkestener stammer fra granitt-pegmatitter (beryll, topas, krysoberyll, turmalin, kvarts, amazonitt, solstein). Granitt-pegmatitter er meget utbredt i Norge, særlig i Østfold, i Bamble og langs sørlandskysten, i Tørdal, Iveland og Evje og i Tysfjord.

Forfatter: Gunnar Raade.

Denne graven er ikke registrert i Askeladden. Den ligger fritt og åpent mot Mossesundet. Men det ser ut for at den er plyndret, og de fleste av steinene ligger nedenfor graven. 20 meter mot nord ligger enda en røys som er mere tilldekket men alikevel synelig. Deisse bør få en automatisk fredningsstatus.

Aage Olsen

Dette minner jo mistenkelig om et brystvern. Tror ikke det kan stamme fra siste verdenskrig, men at dette er noe som er adskillig eldre. Men som ellers i disse traktene, er det så mange kulturminner som det ikke er forsket på. Men nå i ettertid tror jeg at det er et stenbrudd.: Aage Olsen

Rosnes sjøflyhavn.
Beliggende på østsiden av veien ut til Rosnestangen, med utsikt rett over sundet og mot Sellulosefabrikken som igjen ligger ved fossen på andre siden av sundet.
Her stod det en lite flat funkis trehus fra 30 tallet, med vinduene ute i hjørnene. Det stod på støpte rektangulære pilarer rett på fjellet. Målene på huset var ca. 7x7m. Og var 1 etg. og beliggende ca 30meter ned til vannkanten.
ca 15 m nedenfor huset og mot sundet er det en stor støpt trapp med pullert til å fortøye sjøflyet med kan du forstå.
Stede har i dag fått en ny bygning stående oppe på de gamle pilarer, som man enda kan se, men disse pilarene eller søyler eller hva man nu kaller disse, de er blitt støpt på i høyden så du kan enda se skille mellom den gamle og den nye delen av punktet. (Forklarende er at huset hadde ingen grunnmur, men stod på støpte punkter.)
Her kom det post inn fra inn og utland. Det finnes brever med stempler fra den gang da det var sjøflyhavn på Rosnes, og de står nok høyt i kurs hos samlere.
Det gamle huset ble meg fortalt, at det ble flyttet og brukt som hytte på andre siden av øya, til Kuskjærbukta var det nok.
Stedets nye bygning har blitt satt opp i forbindelse med båthavna som ligger nedenfor, en havn for de litt større gamle båter, husbåter og den slags, det bor vist nok mennesker ombord i disse farkostene. Hvor de har fått strøm ned hit og de har fått utedo her, og border, med vedskjul og parkeringsplass, og annen lagerplass rundt omkring mellom og under trærne. De har da tatt seg ganske så godt til rette her kan man se. Og Huset de har satt opp på de gamle pilarer ser ut til å være ett møtelokale kombinert med verksted….eller visa versa…
Det er som ett eget samfunn har kommet frem her nede på den gamle sjøflyplassen på Rosnestangen.
Det har vel kanskje sin sjarm med dette maritime miljø… så det er vell verd ett godt besøk.
Trygve Måleng.

Kilder (litteratur m.m.):
Ad lokalitetsnavnet: Reg.tjen.top.ark: Brev av 31.03.1969 fra J. H. Vogt, Hausmannsvei 20, 1512 Jeløy. Her er imidlertidlokaliteten benevnt «Vardås». På Moss kommunes kart (fra 1920årene) står «Røysås». Beskrivelse:
Mot S-pynten av ryggen: Rundrøys. Klart markert. Bygget av mellomstore – stor bruddstein og enkelte rundkamp. Noe utrast mot Ø, mindre mot V, mest mot S. Toppen avflatet og her en vid, grunn grop, hvori det vokser etbringebærkjerr, ellers ingen vegetasjon på røysen. Bjørk i VSVkanten. D 12m, h 1,4-1,7m.
Omkring midtveis mellom røysene 4010 D04 R02 og R03, på en smal N-S-gående knaus på samme bergryggen: Rund ansamling med mindre bruddstein i ett lag. D 3,4m, h ca 0,1m. Virker som skjerp.
Fra stedet er det godt utsyn V-over, over Mossesundet mot Jeløy.

Terrengbeskrivelse:
NNØ-SSV-gående, kupert, smal bergrygg med furutrær og enkelte løvtrær, berget i dagen overalt, lyng og lav i senkningene. Praktfullt utsyn fra Ø over S til V. Moss og Jeløy i S-SV.

Orientering:
7m NØ for pol.pkt 3, 400m S for gravrøysen 4010 D04 R02/3071 G02 R01 på 27/2,3, 330m NNØ for Sandbukta 17.

Kilder (litteratur m.m.):
Ad røysen: UO top ark: Brev av 24.01.1890 fra Elling Holst. ØO s 285 u Mosseskogen ved Moss. Ad lokalitetsnavnet: Reg.tjen.top.ark: Brev av 31.03.1969 fra J. H. Vogt, Hausemannsvei 20, 1512 Jeløy. Her er imidlertidlokaliteten benevnt «Røsås». På Moss kommunes kart (fra 1920årene) står «Vardås». I Holsts brev benevnes høyden «Store Kveldtitt». Ifølge Vogts brev, hvori anføres opplysning fra en 90-årig pensjonist fra Verket ble åsen kalt «Kveldtitt». Navnet skriver seg fra at folk på Verket, som gikk aftentur hit. Ad «Retterplassen»: Vogts brev. Beskrivelse:
På N-pynten av ryggen: Rundrøys. Klart markert. Bygget av mellomstor bruddstein og noe rundkamp. Noe utrast mot V og mot Ø. Toppen avflatet. Ingen vegetasjon bortsett fra bjørk i V-kant. D 8-9m, h 0,5-0,7m.
Røysen er godt synlig fra åsene i Ø.
Ved kontrollen i 1973 oppdaget man at det var satt opp et halvfullført, primitivt skihopp med stillaset midt i røysen. Det er uten tvil satt opp av barn, sannsynligvis uten at noen tillatelse til det er innhentet.

Ved røysen – 10m inn fra veien på åsens Ø-side, ned mot sjøen ligger en stor, flat stein. Det er «Retterplassen». Navnet skriver seg fra henrettelsen her av postrøveren Brede Nord som i 1815 og 1816 røvet posten mellom Moss og Fredrikstad. Begge gangene hadde han lagt seg om aftenen sammen med familien, på Østsiden av Fredrikstad, stått opp etter at familien var sovnet, løp til Kambo og røvet posten, hvoretter han løp tilbake til Fredrikstad igjen, og la seg før familien våknet.

Terrengbeskrivelse:
NNØ-SSV-gående, småkupert, smal bergrygg. Spredt bevokst med mindre furu- og løvtrær. Åsen er stort sett naken på toppen, noe gress og lyng. Praktfull utsikt i alle retninger.

Orientering:
25m N for trig.pkt G36.514, 45m SV for pol.pkt 9

Beskrivelse:
På høyeste del av ryggen, og lagt rundt en bergknaus: Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein av den lokalerombeporfyren og noen rundkamp. Midtpartiet utjevnet, sannsynligvis til bunns. Bevokst med lav. D 3-4m, h 0,5m.
Funnet av Erling Johansen, Kråkerøy, 1600 Fredrikstad. Terrengbeskrivelse:
NNØ-SSV-gående åsrygg. Spredte furuer, i bunnsjiktet einer, lyng, mose, lav. Berget i dagen de fleste steder. Vidt utsyn Ø-N-V-over: Mossesundet, Bevøya, Oslofjorden samt fastlandet på fjordens Ø- og V-side.

Orientering:
180m N-NNØ for bolighus i N-enden av kjørevei forbi gården, 460m NNV for N-hjørnet av driftsbygningen på gården.

Her ved krysset går kyststien baratt nedover,(nordover) Der ligger restene av ishuset CA. 50 meter fra krysset. Følger man stien noen hundre meter i pent stigene terreng kommer man til begge gravrøysene. Turen kan være en fin opplevelse på grunn av en helt enestående utkikk.

Grunnmuren er 6, 10 x 5,10…kjelleren er delvis gjennfyllt, men dybden er pr. i dag ca. 1 meter og 20 cm. Rester av pipen ligger i en haug, rød stein og noe hvit (ildfast) I følge lokal kjentmann stammer grunnmuren fra 1805 tiden.

En militær brakke med plass til 6-7 mann. Tegninger finnes muligens på Forsvarsmuseet.

Brakken er bygget etter militære mål, alen. 6-7 mann betjente “Den optiske telegraf” –soldatene klaget ofte over all unødvendig “snikksnakk”  spam “Kongen har vondt i benet” etc

De fikk vondt i øynene og hodet av kontunuelig bruk av den optiske telegraf. Det fantes to typer en enkel “Bondetelegraf” med 4 klaffer og en stor en som sto på Bevø. I kjelleren oppbevarte man proviant som trengte avkjøling, poteter, melk, fisk og kjøtt. Signalmasten var over 20 meter høy, klaffene var av tynne jernplater med hull. Man kunne sende ca. 1200 forskjellige beskjeder, ofte kodet slik at fienden ikke skulle snappe opp opplysninger. På Nesodlandet heter et sted “Signalen” det kunne ha vært siste post før Aggershus, der sentral-administrasjonen satt. Fra toppen av Bevø ser man Ferder fyr og Holmenkollbakken. I følge 87 år gamle Øystein Guderud, milorgmann som lå i dekning på øen i 1944 var det ikke tyskere fast på øen i 1940-1945

Truls Erik Dahl

Hullet på bildet over viser ett av 4 hull hvor signaltårnet stod.

På høyeste del av åsdraget som er temmelig flatt: Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein og rundkamp. Fra røysens N-kant fører en trapp av hugne stein opp til den sterkt avflatede toppen. Der trappen ender i S er det en vid, grunn forsenkning i røysen. Inntil forsenkningens S-kant en helle med mål 1,6×0,56×0,1m, liggende løst oppå steinene. Kan ha tilhørt en gravkiste. I midten av røysen vokser en klynge med grantrær. D 12-12,5m, h 1,5-2m. Både trappen og avflatningen henger sammen med det vakttårnet av tre som ble satt opp under 1. verdenskrig 1914-1918. Tårnet ble revet i 1930.

NNØ-SSV-gående åsdrag lengst NV på øya. Barskog med islett av løvtrær, i bunnsjiktet einer, løvkjerr, gress. Fri beliggenhet med noe utsyn NØ-over. Utsikten ellers for det meste stengt av skog.

125m SØ for S-hjørnet av hytten lengst N på eiendommen.

Noen betrakniger om graven, og dens fungsjon.

Første bildet er en del av kanonløpet utsiden. Andre bildet er fra innsiden. Det tredje bildet viser mot sundet. Den vite flekken er der den største delen ligger.

Dette er muligens resultatet av en prøveskyting av en kanon i en tidlig fase da Moss Jernverk var i begynnelsen med å produsere kanoner. Jeg vet ikke hvorfor den kanonen var brukt der, det er langt unna stedet hvor prøveskyting foregikk. Der kanonen sto er det fri utkikk til den indre delen av mossesundet, og da kan den ha stått der i forbindelse med et forsvarsverk med flere kanoner som senere er flyttet. I dette området ser man mange groper etter den tiden da seilbåtene hentet sin ballast der. Det ligger mange mindre biter fra kanonen sprett rundt i terrenget. Noen er gravd opp, mens andre er lokalisert. Men hvis det er noen som vet mer om denne kanonen, og hvorfor den har stått der så tar jeg gladelig i mot opplysninger som jeg senere kan berette her.

Aage T Olsen

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

1892 – Gerner la ned brenneriet og startet i stedet Gerners Gjær og Spritfabrikk. Senere ble fabrikken overtatt av De Norske Gjærfabrikker  A/S1898 – Gerners Gjær og Spritfabrikk bygget om ”Settehuset” 1803 Gerners Gjær og Spritfabrikk innredet fabrikk i venstre (Vestre?) Fløybygning Byggesak- 2/1177, 122/03.1907 – Spritfabrikken ble ombygget1909 – nytt kjeleanlegg i Spritfabrikken1910 –Spritlager rommet ble utbygget  1912 – ombygging av Spritfabrikken1917 – påbygg på Spritfabrikken, to sagflisbinger av reisverk. Monterte vannrørkjele, oppførte provisorisk skur for lagring av ved og sagflis Monterte to luftesjakter i Gerners Gjær og Spritfabrikk.1919 –påbygg over spritapparatet, 6 meter høyt.1922 – Solgt fra De norske Gjær og Spritfabrikker til A. Heilmann1923 – eier A. Heilmann Innredet bryggerhus for Moss Aktiebryggeri i lokalene etter gjærfabrikken. Byggesak – 2/ 1177, 1179/23.1949 –tilbygg for maltekstraktmaskin. 1955 – tilbygg- tapperi og lager lokale , 2 etasjer. Henrich Gerners gate nr. 8 og nr. 10 ble sammenføyd til en matrikkel

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)Eldre historie 

1939—eiendommen ble delt, 6 og 6A. Nordre del ble tillagt nr.8. Heilmann solgte en del av     grunnen, med tilhørende strandrett til Mosseelven, til Moss Aktiemøller.  (Byggesak-2/1173, 14/1942—brann i et lager. (Brannsak-13/42)1943—eier Rollto Skofabrikk ble oppnevnt som skoreparasjonsfabrikk for Moss og Horten. En enetasjes murbygning, 41 m lang, 7,7 m bred og 4m høy.(Landstadark.,boks 14)1944—montert ny pipe i Rollto Skofabrikk. (Byggesak-2/1173, 91/44)1945—brann i fyren i Rollto Skofabrikk. (Brannsak-21/45)1954—solgt fra Rollto Skofabrikk A/S til Moss Aktiemøller for 175.000 kr.  (Moss Avis 12.ovember 1954 1955—en parsell fra 6A ble lagt til nr.4. (Byggesak-2/1173, 431755)1957—en  parsell på 63,50 kvm fra Henrik Gerners gate 6A ble tillagt nr. 4. (Kartfor.-P/23)1962—revet på grunn av bygging av Silo III. (Byggesak-2/1174, 508/62)1978—Rollto Skofabrikk ble revet. (Byggesak-2/1174, 556/78)1979—vannledningene ble plugget i forbindelse med at bygningene skulle rives.(Røranm.-339/79)1997—eier Moss Aktiemøller. Tomteareal: 975,5kvm.

1947 Ð fyrhuset ble pŒbygget, verksted og garderobe1948 Ð Nytt tilbygg som inneholdt fyrrom, verksted garasje. 2.. etasje Spisesal, kontor. Garderober, badeanlegg og toaletter. 3. etasje- 2 leiligheter, teknisk kontor og laboratorium.4. Etasje Ð tre leiligheter. Byggsak Ð 2/1177, 27/42  Kilde Moss by og Industrimuseum Terje Unnemarks opptegnelser.

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Eldre Historie

Fehuset, Ragnar Hagens opptegnelser:Gjenoppbygd og påbygd i 1988. Arkitekter. Jonas  Kullgren og Tom Richard Kristiansen.Det opprinnelige Fehuset ble bygd  ca. 1830 av Henrich Gerner. Da poteten var kommet for fullt hadde han startet brennevinsbrenneri i 1818.Moss ble Norges brennevinsbrenneri nr. 1 i tidsrommet 1820 – 1850 . Fehuset var nettopp et ledd i kjeden i brennvinsproduksjonen. I følge Norskbrennevinsleksikon hadde Gerner 70 – 90 kuer på båsen, og de ble foret med dranken, d.v.s. det som var igjen av mesken etter at alkoholen var avbrent. Det var kun Gerner som hadde eget brennerifjøs i Moss, og i prinsippet kunne det altså selges dram i den ene enden av huset, og melk i den andre.Fehuset  var bygd i utmurt bindingsverk med gjødselkjeller. Ved gjenoppbygging etter branni 1980 årene ble kjellermuren pålagt noen høyder med gråstein for å få større takhøde i den gamle gjødselkjeller, men ellers ble taket, yttervegger og vinduer så likt det opprinnelige som mulig Glassbygget og den nordre fløy ble bygd opp helt nytt i en friere stil.Kjellerrommet med gråsteismurene er blitt et unikt møterom. Fehuset er en fin representant for den rehabiliteringsbølgen som omsider kom etter rivningsbølgen i 1960 – 70 årene. På midten av 1990 tallet hadde Moss by og industrimuseum lokaler Fehuset   Kilde: Landstad arkivet, Terje Unnemarks opptegnelser Moss by og industrimuseum

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

To etasjes trehus, lengde 10 meter, bredde 8,7 og h¿yde 7,5 meter.( Landstad arkivet boks 14)1785 – eier feldskj¾rer, M¿ller1808 – eier L. Gerner !840 – Nytt bygg ? 1841 – eier Gerner &S¿n1991 – reparert1995 – tomt rundt Tittut ble fraskilt1996 – bolig og kontor 1997 – eier Kvernhuset A/S1999 – solgt fra Kvernhuset A/S til Fe huset A/S.Kilde: Landstad arkivet, MBIM.

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

I andre halvdel av 1960-årene skulle det bygges nytt interkommunalt vannverk i Rygge. Moss kommuneoverdro da en rekke eiendommer langs fossen mot å få rett til å ta ut tilstrekkelig vann fra Vansjø.Fossen 8 ble overdratt til Moss Aktiemøller. Nå eies eiendommen av Mossemøllene Eiendom.Mossefossens venner er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for å utvikle mølleområdet. Vi er også en slags støtteforening for Moss By- og industri Museum. Foreningen besluttet som en av sine oppgaver å restaurere byens f||ørste vannverk. Grunneieren ga velvillig foreningen en stetsevarigbruksrett til bygningen

. Eldre historie

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Lerke Mølle Fossen  18Gnr. 2, bnr. 918  Matr.nr. 97 Gammelt nr. 206. (Landstadarkivet. boks 271995—Fossen 16 og 18 solgt fra Bjørn R. Klock AS til Lerke Mølle AS for 200.000 kr. (Moss Dagblad 11. desember 1995)1997—tomteareal: 422,5 kvm. Moss Aktiemøller har fallrettigheter. 1998—nytt sanitæranlegg til WC og bøttekott. Kjøkkenbenk i hver etasje. (Røranm.-128/98)Solgt til Mossemøllene Eiendom AS. (Moss Avis 4.desember 1998)1999—Lerke Mølle ferdig restaurert, omgjort til kontorer.                                  Eldre historie

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Moss Rismølle A/S.  H. A. Reinert var bestyrer, men trakk seg ut i 1900. Da overtok MagdaRummelhoff som disponent. Firmaet gikk konkurs i 1934 og Moss Aktiemøller overtok.De drev risproduksjon frem til 1997, da ble produksjonen overført til Nymøllen.(Norges næringsveie- Moss, side 27)  I 1914—16 gjennomgikk møllen flere forandringer.Den ble ombygget og nye tids messige Maskiner innlagt. Produksjonsevnen steg fra ca 70 sekker til ca 400 sekker ris i døgnet.Ved en utstilling i Drammen i 1901 ble møllen tildelt bronsemedalje og ved Norges jubileumsutstilling i 1914 sølvmedalje for sine risprodukter.(Østfold fylke-Moss, side 27 Eldre historie

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Kloster Mølle

Fossen 21 & 23         Gnr. 2 bnr. 921, 923    matr.nr. 92 Albye eller Refsnes Mølle A/S, 93 Haagensens Møllebrug,gammelt nr. 209. 210. (Landstadarkivet, boks 27)1984—montert vann og avløp for anleggsbrakker. (Røranm.-285/84)1986—vann  og  avløp for sanitærutstyr i nye lokaler for keramiker Strands Keramiskeverksted. Utstyret ble tilkoblet eksisterende opplegg. Priva  vannmåler montert offentlig. (Røranm.-12/86)1990—planer om kulturhus. (Byggesak-2/921,14/90, 2/908)   Ny gangbro over Lilleelv. 1994—eier Orinor AS.1995—eier Kloster Mølle AS.1997—tomteareal: 871,36 kvm.1998—solgt til Mossemøllene Eiendom AS. (Moss Avis, 4. desember 1998)

Eldre Historie

Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Central Pakhus        1998—laget provisorisk 50 mm vannledning fra eksisterende 50 mm under bro, og frem  til tre brannposter (en i hver etasje).Anlegget skulle ligge i  ca en måned og så   demonteres. (Røranm.-159/98)Solgt til Mossemøllene Eiendom AS. (Moss Avis 4.desember 1998)I dag huser bygningen kino med flere saler og et moderne bibliotek (Kilde: brosjyren ”Velkommen til Moss bibliotek”, utgitt av Moss bibliotek og Moss Biblioteks Venner i mai 2002 og revidert i april 2004. ):Moss bibliotek flyttet inn i nye lokaler i juni 2002. Utvendig ser Central Pakkhus ut omtrent som da det ble reist i 1914. Her disponerer biblioteket tre fulle etasjer I Møllebyen har biblioteket nær tilknytning til museet og kinoen, helt i pakt med moderne kulturpolitikk.

Eldre Historie

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

I 1704 kjøpte en av kongens nærmeste området nord for fossen og anla Moss Jernverk.Kongen  Fredrik IV var på Moss det året. og uttalte at det burde være hensiktsmessig å anlegge en kanal gjennom Værlesanen.  Etableringen av Jernverket var sikkert en del av den militære strategien for forsvar av Norge. Jernverket fikk privilegier og statlige bestillinger på kuler og granater, senere også kanoner til festngene i Halden og Fredrikstad. Kanalplanene ble det imidlertid ikke noe av – foreløpig. I 1804 oppfordret den kongelige Kanaldireksjonen i København, rent generelt ”til Meddelelse om hensiktsmæssige Steder til Kanalanlæg for at lette Kommunikationen og Vandtransporten”.  Dette førte til at amtmannn Hofgaard i Smaalenene gjorde de dansk/norske myndighetene oppmerksom på Værlesanden.

Kanalens Historie

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad /

En fyldig beskrivelse henter du her:

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad /

LILLEBROLengst nord i Kongens gate

Broen over Mossefossen er meget gammel. BŒde denne bro, senere kalt Storebro, og de ¿vrige broer i Fossen har i det 18.Œrhundret ofte v¾rt i meget skr¿pelig forfatning, og reparasjonsarbeidene har til ulike tider f¿rt til vidl¿ftige rettsforhandlinger. Av sp¿rsmŒl som byfogd Schi¿th pŒ bytinget 27.mars 1724 stiller lagretten og de ¿vrige tilstedev¾rende borgere, fremgŒr det at det allerede pŒ den tid har v¾rt uenighet om hvem som skulle vedlikeholde Store- og Lillebro.

Distriktets b¿nder og borgerskapet hadde, inntil for fŒ Œr siden, delt dette arbeidet. B¿ndene hadde fŒtt anvist nytt arbeide pŒ landeveien. Byen har i noen Œr mŒttet gj¿re alle reparasjoner, men den greier ikke Œ holde den i forsvarlig stand. Dette ble altfor meget for borgerskapet alene. Almuens kj¿ring til og fra Verket og annen ferdsel var like stor som borgerskapet, hevdet de.

Den 16.juni 1725 ble Mossebroene unders¿kt, bŒde Storebro og Lillebro. Denne gang var det bare Storebro som trengte reparasjon. Lillebro var i god stand.

Hundre Œr senere, 17.desember 1825, ble det bestemt at byen skulle s¿rge for vedlikehold av Lillebro. Byen skulle s¿rge for vedlikehold av halve Storebro

Kilde:ÓFra det gamle MossÓ av Richard Olsen s.82-s.86

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Historien om Sterudgården.

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

Historien om Kanonen

Den gamle brannstasjonen.

VANNBASSENGET PÅ KLOMMESTENBygd i forbindelse med det nye vannverket i 1876.Det første vannbassenget på Klommestensåsen ble bygd som en del av byens første vannverk i 1876. Ved bybrannen i 1881 oppdaget man at det var for lite vann tilgjengelig. Derfor ble det bygd et magasin til ved siden av det første.  Bassengene var utført med utvendig gråsten og innvendig forblendet med teglsten.                                                                                                                                                                 Da det nye vannverke i Vogts gate 38 ble bygd i 1937, ble det samtidig anlagt nytt basseng på Torderødåsen. Bassengene  på Klommestensåsen var i bruk til det ble bygget basseng på Bjørnåsen, i forbindelse med det nye vannverket på Kjellerød i Rygge. Da bassengene på Klommesten ikke lenger skulle brukes, ble bassenget tømt og rengjørt. Så ble det tatt hull i bassengveggen og satt inn en tredør. Her ble det lagret bl.a. en del gammelt brannmateriell. Det ble ødelagt ved en brann. Noen unger brente bråte ved døren, og det tok fyr i i tredøren. Så spredte ilden seg sg inn  på lageret, og det som var der, brant opp.

Kilde: Moss historielag Foto: Arild Austad / Norge i bilder (luftfoto)

BYTÅRNET

Fjellveien 1Reist til byjubileet i 1920Moss by feiret sitt 200 års jubileum i 1920. Bystyret hadde bevilget kr 10.000 til markeringen.

Dermed fikk Øvre torv sin fontene.Men bare noen måneder før jubileet fikk Helly Hansen, ordfører fra Høyre, presset frem at byen måtte få en «presang» til. Han ønsket at byen skulle få et utsikt-tårn.

Dermed ble det bevilget ytterligere kr 35.000 til byjubileet. Tegninger av det 16 m høye tårnet ble laget i en fart av arkitekt Rudolf E. Jacobsen. Den 10.august 1920 startet feiringen med musikk og stor festivitas.

Hverken kongehuset eller ordførere fra nabokommunene var invitert, men mossingene strømmet til Skarmyrafjellet for å se det nyinnvidde tårnet. Senere på kvelden var det stort fyrverkeri fra Malakoff. I mange år endte barnetoget på 17.mai her på Skarmyrafjellet.Tårnet var åpent for publikum i flere år, men i de senere år har det vært stengt, dessverre.